Vinden sniker seg inn gjennom det halvåpne visiret og blåser lett i ansiktet. Jeg legger meg skrått i svingene. Kjører forbi traktorer. Kruser bortover landeveien. En sekk på ryggen og en bag mellom beina. Jeg drar dit jeg vil, når jeg vil. Ingen venting på bussen som aldri kom, ingen sure stemmer og tunge stønn av folk som må kjøre meg hit og dit. Friheten til å komme meg fram selv. Jeg liker det.
Takk til far - scooteren er fikset.
1 comment:
Ragnhild, du e konge! Eg he nettopp solgt scooteren min eg.. og, det som e tragisk, va at eg måtte ringa til endre (som va han eg kjøpte ann av) å spør ka slags bensin an brukte... Det vil sei, eg har ikkje fyllt på bensin på an ein einaste gong! Og eg he hatt den scooteren i jaffal ett år.. haha =) Men nå har eg alså solgt ann, med ett års bensin inni..
Post a Comment