Årets første snø la seg i natt, og jeg våknet glad av synet i dag morges. Nesa renner og hodet verker – jeg er syk. Et resultat fra bryllupet i helgen. Litt deilig, er det da. Har vert hjemme fra skolen og sett film. Herlig.
For litt siden lå jeg strekk ut i badekaret. Godt og varmt vann, og ca.40 cm. badeskum på toppen. Duften av skummet minnet meg om kjæresten min som er i militæret! Mor og stefaren min fikk en dusj-radio til bryllupet i helgen. Godt for meg, som fikk nyte badet med «no woman, no cry». Like etter hørte jeg en sending som var ganske så underholdende:
Lytterne utfordrer reporter med et oppdrag. Programlederne bestemmer ett av dem, reporter har ingenting å si. Han MÅ ta oppdraget.
Denne gangen kledde han seg i pikkolo-uniform og sto utenfor herretoalettet på et hotell. Der spurte han gjestene om de trengte dopapir, om han kunne tørke hendene deres, og om de ville ha håndkrem. Litt spesielt.
Litt statistikk han fant ut:
Ca. halvparten vasket ikke hendene
Etter hvert fjernet han alt papir i alle båser. 3 av 3 som bæsjet, latet som ingenting da han spurte om de trengte papir.
2 stk ville ha håndkrem:
Første gang ble reporter så glad, at han gav altfor mye.
Andre gang klagde gjesten på den dårlige kremen (Spenol). Den var altfor fettete, og han anbefalte Nivea (eller noe sånt).
(Nå sner det igjen, forresten)
Wednesday, October 29, 2008
Tuesday, October 28, 2008
Monday, October 6, 2008
Ikke selge skinnet?
Det sies at man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt. Men hvis ingen vil ha skinnet, hvordan kan man da vite om man i det hele tatt trenger å skyte bjørnen? Skal den liksom bare skytes i tilfelle noen vil ha den søte pelsen dens? Og hvis ikke, så skal den bare bli liggende å rotne? Nei, jeg vil forsikre meg på forhånd om at den døde bjørnen vil komme til nytte.
Men i det hele tatt, hvorfor skyte en så søt bamse?

Friday, October 3, 2008
The Voice of Truth
But the giant's calling out my name and he laughs at me
Reminding me of all the times I've tried before and failed
The giant keeps on telling me
Time and time again,
"Boy, You'll never win!"
"You'll never win!"
But the Voice of Truth tells me a different story
The Voice of Truth says, "Do not be afraid!"
And the Voice of Truth says, "This is for My glory"
Out of all the voices calling out to me
I will choose to listen and believe
The Voice of Truth
(The Voice of Truth av Casting Crowns)
Reminding me of all the times I've tried before and failed
The giant keeps on telling me
Time and time again,
"Boy, You'll never win!"
"You'll never win!"
But the Voice of Truth tells me a different story
The Voice of Truth says, "Do not be afraid!"
And the Voice of Truth says, "This is for My glory"
Out of all the voices calling out to me
I will choose to listen and believe
The Voice of Truth
(The Voice of Truth av Casting Crowns)
Thursday, October 2, 2008
Min tur å vente
Kjæresten min er borte.
Tiden har gått svært så fort, og i dag er 2.oktober. Det betyr at Espen reiste i dag, og jeg sitter på rommet mitt alene. Vi (i hvert fall jeg) har grudd meg masse til i dag. Han er ett år i millitæret, og når han er ferdig, går jeg på skole ett eller annet sted.
Til tross for mitt svært gode humør i dag, måtte jeg felle en tåre når Espen skulle reise. På toget hjem følte jeg meg ganske tom. Tenk; han har reist. - Poff! - Så var han borte. Jeg tenkte jeg fikk gjøre det beste utav dagen likevel, og trasset tristheten min og ryddet rommet. Skulle ønske Espen kunne sett hvor fint det (ikke) ble... Deretter jogget jeg en ganske hard tur. Tenk om Espen kunne vært med! Han hadde løpt fra meg uansett.
Magen min er tom, men jeg vil ikke spise. Hodet mitt surrer, men jeg klarer ikke rydde tankene. Hjertet mitt dunker, men jeg klarer ikke beskrive følelsen det har. Kjæresten min har reist. Tenk, han har faktisk reist.
Dette ble da vel sippette. Beklager... Men sånn er det : )
Subscribe to:
Posts (Atom)