En dag er gått fra i går, og det er en dag nærmere til kjæresten min kommer hjem. Men en dag ut av tre uker utgjør deprimerende liten forskjeld, særlig når jeg går på veggene og blir gal! Tiden går for sent. Jeg prøver å se lyst på det. Denne uken må jeg ha fremføring i engelsk, fremgøring i historie, innlevering i norsk og en norsk eksamen. Når det er over, har jeg ingenting - INGEN TIDSFRISTER - før 12. Juni. Jeg kan ikke tro det! Enda bedre er det at alle eksamener og sånt er over når Espen kommer hjem! Jeg kan ikke klage: )
Til alle dere som har kjæreste, ikke la ham reise fra deg i mer enn max en måne. Jeg blir gal!
No comments:
Post a Comment