Mmmmh

En sang som varer over 4:30 min, bør ver progresiv rock eller progresiv metal.
Fantes det en tid før musikken ble oppfunnet?
Finnes det folk som faktisk ikke liker musikk av noe slag?
De beste øyeblikkene i livet mitt er musikk involvert.
Tenk deg en fest uten musikk!
Skikkelig bra musikk får meg til å "måtte" gjøre noe.. Danse, bevege meg, synge, eller bare slippe alt jeg har i hendene og lytte: )
Jeg har en "hemmelig" drøm om å kunne synge...
Uansett hvilket humør jeg er i, så finner jeg musikk som jeg elsker.
En skikkelig bra sang krever bra lyrikk, dyktige musikere som elsker å spille, en bra stemme og genial sammensetting av det hele.
Den beste musikken er den jeg må stoppe opp for å lytte til... Den som fanger all min oppmerksomhet og tvinger meg til å slappe av.

På egne ben!

4000 i mnd + strøm, 2 såverom og god plass. Frihet og fred. Min musikk, mine møbler, mitt rot, mine ting, min pynt. Mine selv-malte kopper. Mitt stereoanlegg med min musikk. Min stil. Jeg er sjefen.

Allikevel tviler jeg. En dag er det akkurat det jeg vil, den neste angrer jeg. I dag er en sånn god dag. Jeg sitter på soverommet, som tyter over av ting som bare venter på å bli plassert i en trivelig kjellerleilighet. Jeg skal på jobbintervju, og har råd til å bo helt alene. Jeg som har ventet så lenge på dette, hvorfor er jeg så usikker?

Uansett, jeg ser på finn.no gis bort - et nettsted jeg har besøkt mye i det siste. Folk gir bort ALT! En snekke (gammel trebåt), katter, hunder, sofa på sofa, bord på bord, "en stygg tre-katt", ALT! I det jeg sier ja til leiligheten, skal jeg sette meg ned på finn.no og designe og mekke min egen stue med gamle, slitte møbler. Soverommet skal også få en helt spesiell stil. Så mange koselige møbler, og de er helt gratis! Kanskje skal jeg også skaffe meg gratis akvarium?

Det eneste jeg VET at jeg vil ha, er en gammel, mystisk liten komode med en stygg blomstervase på. :)

Arividerci

Tenk når vi møtes om åtti år,
to gamle venner
med snøhvitt hår.
Med skjelvende hender
og tannløs munn,
tar vi oss en kaffikopp og prater en stund.

Dedikert til min kjære Rebekka Lye <3
Du drar avgårde, som alle andre,
og får et fantastisk år!
Husk oss som to galne
med samme farge hår: )

Så godt, så enkelt

Så jeg åpnet kjøleskapet for å lage meg noe frokost. Jeg er dritlei av brød, orket ikke lage salat og ingenting fristet. Så oppdaget jeg noen tykke pølser i nederste skuff. Pestoen i døra minnet meg på pasta'n jeg studde inn i skapet her om dagen. "Hvorfor ikke prøve noe nytt?" Tenkte jeg. Etter å ha kokt opp pasta'n og ei pølse, kleiset jeg det hele i ei skål, sammen med en skje pesto. På toppen av det hele la jeg merke til agurken som lå på kjøkkenbordet, og vips, så hadde jeg en liten gormet middag til frokost; ) Mmmh.


Pesto er det store nye for min del. Har akkurat oppdaget hvor fantastisk godt det er til å krydre opp maten. Så mange ting går fra å være kjedelige til faktisk utrolig gode: ) Bon Apetite!

Trist og leit.

Lat meg dela nokre sørgelege tårer med dykk. To kjære har gått bort i løpet av eit lite kvarter. Den eine måtte lida ein langsam og pinefull daud i mine salte tårer. Den andre tok vegen ned i svelget. Eg klarte redde den eine myggen ut or auge mitt, men då var det for seint. Den andre myggen forsvant, sjølv om eg prøvde å harke han opp. Stakkarslege insekt. Stakkar.

Esj.

Løv dalar og skyene gret

Trea står stolte og grøne. Ein og annan kvit ulldott har lurt seg fram over oss. Dei svevar fredeleg rundt på den lyseblå matta. Fuglane syng glade melodiar og humlene står med hovudet inn i ein blome med rumpa rett til værs.

Enn så lenge.

Min gode ven Helga har reist. Det same har Mari M, Eirill, Malin, Kristin og fleire! Alida og Rebekka har nokre travle dagar att før dei óg seier takk og farvell for i år. Sjølv pendlar eg einsam att og fram mellom Bryne og Stavanger på kveldstid. Skulen er grei, men å vere privatist er ikkje det same som vidaregåande.

Løva på det store treet rett over gata byrjar forsiktig å skifte farge. Snart fell dei av. Ulldottane på himmelen blir til gråe lastebilar, som berre ventar på å få åpne lemmen og la vatnet fosse. Hausten kjem, og han kjem snart. Eg tykkjar det er trist.

Når verden går imot meg

Noen ganger kan det virke som om ingenting har tenkt å gå bra. Jeg krangler med alle, kjeder meg på jobb, får aldri såve, har aldri noe gøy å gjøre, orker ikke trene og som sagt krangler med alle... Da er det en ting som gjelder: Fantastisk god musikk, sånn musikk som en bare kan lytte til, og egentli ikke trenger gjøre noe særlig, for det er så bra, og kabal - ja, jeg sa kabal - på pcen. Skrur av hjernen, digger musikken, synger med på gitarsoloene og bare chiller. Jeg liker det!

Tid til overs!!!

Livet er faktisk ikke for kort til å kjede seg, jeg har masser av tid til nettopp det.

Etter et folkehøyskoleår får en utrolig lang ferie. Alle pengene er brukt opp på skolen, så jeg har ikke råd til å reise. Dessuten er en vant til å ha folk på alle kanter. Kjeder en seg, er det bare å bevege seg littegrann, og mange hyggelige folk er å finne. Jeg fikk som et slag i trynet da jeg begynnte ferien, og pluttselig hadde ingen rundt meg.

Jeg hadde ingen planer (nå har jeg en: konsert), ingen penger, vennene mine var på skole eller jobb og jeg satt i sofaen og stirret i lufta. Riktignok har jeg syklet noen turer, rydder rommet mitt (over flere dager!) og... sett TV?! Men jeg sitter med en følelse av at nesten hver dag så langt har jeg brukt mange timer av livet mitt på å sitte på rumpa. Skulle jeg en dag om mange år våkne opp og føle at livet raste forbi meg, skal jeg tenke tilbake på nettopp denne tiden, da livet pluttselig føltes svært, svært langt.

The perfect lunch!

Sommeren kommer snikende inn, og skyene lister seg bort. Dette er tredje dagen med bra vær. Riktignok overskyet i dag, men med en utrolig solbrendt rygg etter to skyfrie dager, er det like bra.

Så jeg tenkte: Hvordan kan jeg nyte dagen og komme i skikkelig sommerstemning? Sommermusikk og smoothie:D Førklet på, mikser frem, og kleise sunne, gode frukt og bær i mikser'n.



Blåbær, bjørnebær, banan, jordbær, eple, bringebær og litt youghurt:) Mmm

Pine for helsa

Bare runt svingen, så blir det bedre. Trø på, snart oppe. Pust, pes, snart oppe. Rundt svingen. Svingen... Nei, neste sving. Ikke der? Neste sving. En sving til. Det tar snart slutt. Trø, trø, trø. Hooohh! Tenk på musklene, tenk på magen. Tenk på kondissen, tenk på bikinien. Etter en oppoverbakke kommer alltid en... ny oppoverbakke?! Bakke etter bakke. Tungt. Men bra! Stå på, motet oppe. Oppover er bra!

Jeg har vært bedre trent, det skal jeg innrømme. Jeg kom inn i stua etter en times sykling, og var redd gulvet skulle slå meg i hodet. Forfjamset av min svimmelhet tullet jeg meg bort til vasken og slukte et glass vann. Sliten! Det er nesten merkelig hvordan vi presser oss, piner oss og tvinger oss gjennom smerte, slik at neste gang vi gjør akkurat det samme, gjør vi det litt bedre. Jaja, så styrker det hjertet, musklene, skjelettet osv osv... I allefall sitter jeg igjenn med en god følelse: )

marsmellowkliss og sommermusikk

Å ligge på et svaberg og bare være tilOg kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkringDet er hva jeg kaller en smak
Av honning

Ja som smak av honning var livet i dag! Et varmt teppe rundt beina og varme pølser rett fra grillen. Rebekkas hund traska rastløs rundt i det tørre løvet mens vi satt og nøt starten på hva jeg tror blir en herlig sommer! Mellom hver pølse drog vi fram gitaren og sangboka, og nynnet noen melodier.

Før kulden fikk skikkelig taket i oss, pakket vi piknikken, rydda en grill full av marsmellows-kliss og la på vei hjemmover. Popcorn, rolig sommermusikk og småprat - en deilig slutt på en deilig dag.

Da bobla sprakk!

9 mnd i en folkehøyskolebobla har vært helt utrolig! Et unikt fellesskap, for en gangs skyld tid til alt det jeg alltid har hatt lyst å gjøre, ingen som vurderer en og setter karakter på ens arbeid og prestasjoner, 130 medelever med mange felles interesser - friluftlivsmennesker hele gjengen! Helt utrolig! Og ikke minst alle kveldene på internatet med pannekaker og film...

Men så kom den dagen da bobla sprakk og vi drog hver til vårt. Jeg sitter nå på rommet mitt hjemme i flate Rogaland og ser på rotet jeg har å rydde. Pcen inneholder ingen musikk jeg har lyst å høre på, det er overskyet, jeg har ikke plass til alle de nye tingene mine og jeg kjeder meg. Pose på pose med ting har jeg kastet, for å få plass til en diger koffert, to svææære sekker, to store bager og en hau med poser med ting fra internatet.

Et siste, velvalgt ord for dagens innlegg: Antiklimaks.

Tilbake til fremtiden

Natt til mandag landet flyet mitt på Sola flyplass. Jeg var hjemme! Dysjen er varm, jeg kan sitte når jeg skal på do, klærne vaskes når de er skitne og maten er krydret til en grad magen og munnen min kan overleve. Jeg får tid til å slappe av, og tid til å bli frisk.

Så må det sies, at turen til Nepal og den virkelige verden, var fantastisk. Det var som å reise i tid, da vi møtte mennesker som lever slik vi i Norge levde for mange, mange år siden. Et simpelt liv i stor fattigdom, men med så mye for oss å lære.

Turen startet i Kathmandu, hvor vi fløy til Rumjatar. Derfra gikk vi til et sykehus hvor vi ble boende to netter. Videre derfra gikk vi i ca 9-10 dager via Lukhla til Namche og tilbake til Lukhla. Vi skulle fly derfra etter en natt, men været var dårlig, så vi ble værende tre netter, og kom til Norge fire dager senere enn planlagt. Men kan vi klage? Noen ekstra dager 25grader sammen med fantastiske mennesker gjør ingen skade:)

På tross av sykdom og magetrøbbel, har turen vært helt utrolig bra! Opplevelser og erfaringer som de en får på turer som disse, gjør noe med en. Jeg sitter igjenn med tanker og inntrykk fra verdens 13. fattigste land.... Og spysyken.

NEPAL, HERE I COME!

Nye eventyr, endelig! Kultur, mennesker, tracking, klima, fjell, natur! Poohh!

Blå himmel og pudder!

Rim daler fra trea rundt meg, og forsterker den idylliske følelsen denne dagen gir meg. Utsikten er noe av det mest nydelige jeg har sett, med fjell etter fjell, så langt jeg kan se. I horisonten møter fjellene en klar, blå himmel uten en eneste sky. Haaaahhh, pust inn stillheten! Ikke en lyd, ikke et menneske. Bare meg, helt alene, iført stilongs og tynn ullgenser. Det er varmt! Fellene skal av, bindingene festes og jeg skal sluke en brødskive før jeg setter kurs nedover. Nedover. Mellom trær, over puter og gjennom pudder. Kanskje finner jeg noen deilige dropper og noen flotte hopp? Kanskje har jeg et nytt fantastisk face-plant i vente? Ingen tur uten!

Frihetsfølelsen, tidløsheten, kicket, sola, kontrollen over skia, farten, spenningen!

Alene på topptur - det er undervurdert! Jeg digger det!

Musikk som hypnotiserer

En rolig start. Svært rolig. Jeg er spent på hva som kommer. Trommer... Det bygges opp. En spesiell stemme synger noen dype ord jeg kanskje en gang gidder å tolke. Ikke nå. Gitaren... Ah, gitaren. Bare hør! Hør hvor heftig gitarspillingen er. Ikke nødvendigvis avansert, men heftig. Jeg setter meg godt til rette i godstolen - og lytter. Bare lytter.

Noe av det store med favorittbandet mitt, pink floyd, er at jeg ikke trenger å gjøre noe, bare lytte til musikken. De har mange fantastiske gitarsoloer som bare trenger vei inn i hjernen min, og setter den på pause.

Jeg klarer ikke riktig sette ord på det, med det er helt spesielt. Av og til tror jeg det er jeg som er rar... Med so be it:) Akkurat nå spilles Undisclosed Disires av Muse - et annet band jeg tror jeg har funnet ut at jeg kan lytte til - og bare lytte.

En gledesDREPER

Bare ca to uker til himmalaya! Sammen med en fantastisk klasse til fantastiske Nepal, noe ikke alle får oppleve. En av grunnene til at jeg velte akkurat denne skolen og denne linja, var nettopp denne reisa. Alle prater om den, og de andre linjene misunner oss den. Vi vil få et møte med den "virkelige verden", hvor folk lever i fattigdom, vi får besøke menneske og møte kulturen, og vi får gå 10 dager i himmalaya og se Mount Everest.

Det er jo fantastisk! Om jeg bare ikke satt med betennelse i akillesen og fikk høre fra legen at jeg nok ikke kan dra...

Huset med det rare i

Nå er det snart syv måneder siden jeg begynte på folkehøyskole, og jeg trodde jeg var godt kjendt i byggningene. Likevel gjør jeg hele tiden nye oppdagelser. Alle byggene er som mystiske spøkelseshus, hvor enhver gang fører til et nytt spennende rom.


Skolen har alt! Sysal, sløyd, smie, buldrerom, kostymelager, bordtennis, gymsal... Det tar ikkje ende! Jeg blir hele tiden mer og mer imponert over mulighetene jeg som elev har her på skolen, og det går mer og mer opp for meg hvor lite jeg bruker dem.

I dag snublet jeg over en ny dør i et av byggenes vaskekjeller. Den ledet til en gang med enda flere uoppdagede dører, som ledet til blant annet en kjeramikksal. Vi har tilgang på leire, dreiemaskiner, ovn, glasur og alt som trengs for å skape vakre duppeditter i leire. I morgen satser jeg på å ta meg litt tid til å lage noen skåler og fat.

Planker som flyter i pudder!

Følelsen av å faktisk ligge åppå pudderet jeg tidligere skar meg gjennom, var utrolig! de 94mm på midten av skia var nok til at jeg strålte av glede mens jeg ruslet opp mot toppen. Völkl Aura ski og Marker Baron binding! Jeg digger det! De var deilige i puddersnø og konge på preppa. etter fire dager i Hemsedal skitrekk og en topptur i Sogndal har jeg blitt forelska! Aah, jeg gleeeder meg til neste skitur!:D

Ikke så verst!

Det står en halvferdig iglo på plenen. Snøen rundt smiler til meg. På himmelen er ikke en sky å se. Dagen er ikke halvferdig, og byr fremdeles på nye, spennende muligheter. En lykkelig spurv kvitrer fornøyd over et heldig funn av en brødsmule på bakken.

Klassen min er på vei over utvikfjellet. En nydelig dag for skitur! Jeg unner dem det. Skulle gjerne blitt med, men kulda gikk på helsa løs på meg... Jeg sitter på rommet, hører på Marc Cohn, spiser sørlandschips og vokter over en rennende nese.

Legen fant i dag ut at jeg har betennelse i akillesen, en muskel i klem på rista og at forkjølelsen har gitt meg betennelse i øret. Javel, så får jeg ta det rolig noen dager! Jeg har rommet for meg selv, god tid og mere enn det, utsikt over fjorden og vet at jeg snart blir frisk og rask igjen.

Jeg har det ikke så verst! Selv når jeg er syk og skadet, er jeg lykkelig og trygg!