Musikk som hypnotiserer

En rolig start. Svært rolig. Jeg er spent på hva som kommer. Trommer... Det bygges opp. En spesiell stemme synger noen dype ord jeg kanskje en gang gidder å tolke. Ikke nå. Gitaren... Ah, gitaren. Bare hør! Hør hvor heftig gitarspillingen er. Ikke nødvendigvis avansert, men heftig. Jeg setter meg godt til rette i godstolen - og lytter. Bare lytter.

Noe av det store med favorittbandet mitt, pink floyd, er at jeg ikke trenger å gjøre noe, bare lytte til musikken. De har mange fantastiske gitarsoloer som bare trenger vei inn i hjernen min, og setter den på pause.

Jeg klarer ikke riktig sette ord på det, med det er helt spesielt. Av og til tror jeg det er jeg som er rar... Med so be it:) Akkurat nå spilles Undisclosed Disires av Muse - et annet band jeg tror jeg har funnet ut at jeg kan lytte til - og bare lytte.

En gledesDREPER

Bare ca to uker til himmalaya! Sammen med en fantastisk klasse til fantastiske Nepal, noe ikke alle får oppleve. En av grunnene til at jeg velte akkurat denne skolen og denne linja, var nettopp denne reisa. Alle prater om den, og de andre linjene misunner oss den. Vi vil få et møte med den "virkelige verden", hvor folk lever i fattigdom, vi får besøke menneske og møte kulturen, og vi får gå 10 dager i himmalaya og se Mount Everest.

Det er jo fantastisk! Om jeg bare ikke satt med betennelse i akillesen og fikk høre fra legen at jeg nok ikke kan dra...

Huset med det rare i

Nå er det snart syv måneder siden jeg begynte på folkehøyskole, og jeg trodde jeg var godt kjendt i byggningene. Likevel gjør jeg hele tiden nye oppdagelser. Alle byggene er som mystiske spøkelseshus, hvor enhver gang fører til et nytt spennende rom.


Skolen har alt! Sysal, sløyd, smie, buldrerom, kostymelager, bordtennis, gymsal... Det tar ikkje ende! Jeg blir hele tiden mer og mer imponert over mulighetene jeg som elev har her på skolen, og det går mer og mer opp for meg hvor lite jeg bruker dem.

I dag snublet jeg over en ny dør i et av byggenes vaskekjeller. Den ledet til en gang med enda flere uoppdagede dører, som ledet til blant annet en kjeramikksal. Vi har tilgang på leire, dreiemaskiner, ovn, glasur og alt som trengs for å skape vakre duppeditter i leire. I morgen satser jeg på å ta meg litt tid til å lage noen skåler og fat.

Planker som flyter i pudder!

Følelsen av å faktisk ligge åppå pudderet jeg tidligere skar meg gjennom, var utrolig! de 94mm på midten av skia var nok til at jeg strålte av glede mens jeg ruslet opp mot toppen. Völkl Aura ski og Marker Baron binding! Jeg digger det! De var deilige i puddersnø og konge på preppa. etter fire dager i Hemsedal skitrekk og en topptur i Sogndal har jeg blitt forelska! Aah, jeg gleeeder meg til neste skitur!:D

Ikke så verst!

Det står en halvferdig iglo på plenen. Snøen rundt smiler til meg. På himmelen er ikke en sky å se. Dagen er ikke halvferdig, og byr fremdeles på nye, spennende muligheter. En lykkelig spurv kvitrer fornøyd over et heldig funn av en brødsmule på bakken.

Klassen min er på vei over utvikfjellet. En nydelig dag for skitur! Jeg unner dem det. Skulle gjerne blitt med, men kulda gikk på helsa løs på meg... Jeg sitter på rommet, hører på Marc Cohn, spiser sørlandschips og vokter over en rennende nese.

Legen fant i dag ut at jeg har betennelse i akillesen, en muskel i klem på rista og at forkjølelsen har gitt meg betennelse i øret. Javel, så får jeg ta det rolig noen dager! Jeg har rommet for meg selv, god tid og mere enn det, utsikt over fjorden og vet at jeg snart blir frisk og rask igjen.

Jeg har det ikke så verst! Selv når jeg er syk og skadet, er jeg lykkelig og trygg!