Natt til mandag landet flyet mitt på Sola flyplass. Jeg var hjemme! Dysjen er varm, jeg kan sitte når jeg skal på do, klærne vaskes når de er skitne og maten er krydret til en grad magen og munnen min kan overleve. Jeg får tid til å slappe av, og tid til å bli frisk.
Så må det sies, at turen til Nepal og den virkelige verden, var fantastisk. Det var som å reise i tid, da vi møtte mennesker som lever slik vi i Norge levde for mange, mange år siden. Et simpelt liv i stor fattigdom, men med så mye for oss å lære.
Turen startet i Kathmandu, hvor vi fløy til Rumjatar. Derfra gikk vi til et sykehus hvor vi ble boende to netter. Videre derfra gikk vi i ca 9-10 dager via Lukhla til Namche og tilbake til Lukhla. Vi skulle fly derfra etter en natt, men været var dårlig, så vi ble værende tre netter, og kom til Norge fire dager senere enn planlagt. Men kan vi klage? Noen ekstra dager 25grader sammen med fantastiske mennesker gjør ingen skade:)
På tross av sykdom og magetrøbbel, har turen vært helt utrolig bra! Opplevelser og erfaringer som de en får på turer som disse, gjør noe med en. Jeg sitter igjenn med tanker og inntrykk fra verdens 13. fattigste land.... Og spysyken.
No comments:
Post a Comment