Pine for helsa

Bare runt svingen, så blir det bedre. Trø på, snart oppe. Pust, pes, snart oppe. Rundt svingen. Svingen... Nei, neste sving. Ikke der? Neste sving. En sving til. Det tar snart slutt. Trø, trø, trø. Hooohh! Tenk på musklene, tenk på magen. Tenk på kondissen, tenk på bikinien. Etter en oppoverbakke kommer alltid en... ny oppoverbakke?! Bakke etter bakke. Tungt. Men bra! Stå på, motet oppe. Oppover er bra!

Jeg har vært bedre trent, det skal jeg innrømme. Jeg kom inn i stua etter en times sykling, og var redd gulvet skulle slå meg i hodet. Forfjamset av min svimmelhet tullet jeg meg bort til vasken og slukte et glass vann. Sliten! Det er nesten merkelig hvordan vi presser oss, piner oss og tvinger oss gjennom smerte, slik at neste gang vi gjør akkurat det samme, gjør vi det litt bedre. Jaja, så styrker det hjertet, musklene, skjelettet osv osv... I allefall sitter jeg igjenn med en god følelse: )

marsmellowkliss og sommermusikk

Å ligge på et svaberg og bare være tilOg kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkringDet er hva jeg kaller en smak
Av honning

Ja som smak av honning var livet i dag! Et varmt teppe rundt beina og varme pølser rett fra grillen. Rebekkas hund traska rastløs rundt i det tørre løvet mens vi satt og nøt starten på hva jeg tror blir en herlig sommer! Mellom hver pølse drog vi fram gitaren og sangboka, og nynnet noen melodier.

Før kulden fikk skikkelig taket i oss, pakket vi piknikken, rydda en grill full av marsmellows-kliss og la på vei hjemmover. Popcorn, rolig sommermusikk og småprat - en deilig slutt på en deilig dag.

Da bobla sprakk!

9 mnd i en folkehøyskolebobla har vært helt utrolig! Et unikt fellesskap, for en gangs skyld tid til alt det jeg alltid har hatt lyst å gjøre, ingen som vurderer en og setter karakter på ens arbeid og prestasjoner, 130 medelever med mange felles interesser - friluftlivsmennesker hele gjengen! Helt utrolig! Og ikke minst alle kveldene på internatet med pannekaker og film...

Men så kom den dagen da bobla sprakk og vi drog hver til vårt. Jeg sitter nå på rommet mitt hjemme i flate Rogaland og ser på rotet jeg har å rydde. Pcen inneholder ingen musikk jeg har lyst å høre på, det er overskyet, jeg har ikke plass til alle de nye tingene mine og jeg kjeder meg. Pose på pose med ting har jeg kastet, for å få plass til en diger koffert, to svææære sekker, to store bager og en hau med poser med ting fra internatet.

Et siste, velvalgt ord for dagens innlegg: Antiklimaks.