Livet er faktisk ikke for kort til å kjede seg, jeg har masser av tid til nettopp det.
Etter et folkehøyskoleår får en utrolig lang ferie. Alle pengene er brukt opp på skolen, så jeg har ikke råd til å reise. Dessuten er en vant til å ha folk på alle kanter. Kjeder en seg, er det bare å bevege seg littegrann, og mange hyggelige folk er å finne. Jeg fikk som et slag i trynet da jeg begynnte ferien, og pluttselig hadde ingen rundt meg.
Jeg hadde ingen planer (nå har jeg en: konsert), ingen penger, vennene mine var på skole eller jobb og jeg satt i sofaen og stirret i lufta. Riktignok har jeg syklet noen turer, rydder rommet mitt (over flere dager!) og... sett TV?! Men jeg sitter med en følelse av at nesten hver dag så langt har jeg brukt mange timer av livet mitt på å sitte på rumpa. Skulle jeg en dag om mange år våkne opp og føle at livet raste forbi meg, skal jeg tenke tilbake på nettopp denne tiden, da livet pluttselig føltes svært, svært langt.
No comments:
Post a Comment