På egne ben!

4000 i mnd + strøm, 2 såverom og god plass. Frihet og fred. Min musikk, mine møbler, mitt rot, mine ting, min pynt. Mine selv-malte kopper. Mitt stereoanlegg med min musikk. Min stil. Jeg er sjefen.

Allikevel tviler jeg. En dag er det akkurat det jeg vil, den neste angrer jeg. I dag er en sånn god dag. Jeg sitter på soverommet, som tyter over av ting som bare venter på å bli plassert i en trivelig kjellerleilighet. Jeg skal på jobbintervju, og har råd til å bo helt alene. Jeg som har ventet så lenge på dette, hvorfor er jeg så usikker?

Uansett, jeg ser på finn.no gis bort - et nettsted jeg har besøkt mye i det siste. Folk gir bort ALT! En snekke (gammel trebåt), katter, hunder, sofa på sofa, bord på bord, "en stygg tre-katt", ALT! I det jeg sier ja til leiligheten, skal jeg sette meg ned på finn.no og designe og mekke min egen stue med gamle, slitte møbler. Soverommet skal også få en helt spesiell stil. Så mange koselige møbler, og de er helt gratis! Kanskje skal jeg også skaffe meg gratis akvarium?

Det eneste jeg VET at jeg vil ha, er en gammel, mystisk liten komode med en stygg blomstervase på. :)

Arividerci

Tenk når vi møtes om åtti år,
to gamle venner
med snøhvitt hår.
Med skjelvende hender
og tannløs munn,
tar vi oss en kaffikopp og prater en stund.

Dedikert til min kjære Rebekka Lye <3
Du drar avgårde, som alle andre,
og får et fantastisk år!
Husk oss som to galne
med samme farge hår: )

Så godt, så enkelt

Så jeg åpnet kjøleskapet for å lage meg noe frokost. Jeg er dritlei av brød, orket ikke lage salat og ingenting fristet. Så oppdaget jeg noen tykke pølser i nederste skuff. Pestoen i døra minnet meg på pasta'n jeg studde inn i skapet her om dagen. "Hvorfor ikke prøve noe nytt?" Tenkte jeg. Etter å ha kokt opp pasta'n og ei pølse, kleiset jeg det hele i ei skål, sammen med en skje pesto. På toppen av det hele la jeg merke til agurken som lå på kjøkkenbordet, og vips, så hadde jeg en liten gormet middag til frokost; ) Mmmh.


Pesto er det store nye for min del. Har akkurat oppdaget hvor fantastisk godt det er til å krydre opp maten. Så mange ting går fra å være kjedelige til faktisk utrolig gode: ) Bon Apetite!

Trist og leit.

Lat meg dela nokre sørgelege tårer med dykk. To kjære har gått bort i løpet av eit lite kvarter. Den eine måtte lida ein langsam og pinefull daud i mine salte tårer. Den andre tok vegen ned i svelget. Eg klarte redde den eine myggen ut or auge mitt, men då var det for seint. Den andre myggen forsvant, sjølv om eg prøvde å harke han opp. Stakkarslege insekt. Stakkar.

Esj.

Løv dalar og skyene gret

Trea står stolte og grøne. Ein og annan kvit ulldott har lurt seg fram over oss. Dei svevar fredeleg rundt på den lyseblå matta. Fuglane syng glade melodiar og humlene står med hovudet inn i ein blome med rumpa rett til værs.

Enn så lenge.

Min gode ven Helga har reist. Det same har Mari M, Eirill, Malin, Kristin og fleire! Alida og Rebekka har nokre travle dagar att før dei óg seier takk og farvell for i år. Sjølv pendlar eg einsam att og fram mellom Bryne og Stavanger på kveldstid. Skulen er grei, men å vere privatist er ikkje det same som vidaregåande.

Løva på det store treet rett over gata byrjar forsiktig å skifte farge. Snart fell dei av. Ulldottane på himmelen blir til gråe lastebilar, som berre ventar på å få åpne lemmen og la vatnet fosse. Hausten kjem, og han kjem snart. Eg tykkjar det er trist.