Intim sammenkomst i kollektivtrafikk

Vi i Norge er svært heldige, som har tilgang på så mange transportmiddel. Kollektivtrafikken gjør at vi sparer miljøet for mye forurensing. I steden for ti biler, kan vi alle møtes på én buss.

I dag hadde jeg forsovet meg tyve minutter. Jeg våknet brått, og kastet på meg klærne, og stormet ut for å rekke bussen. Vanligvis er det ett par mennesker som står i midtgangen når bussen kommer til meg. I dag var den proppfull. Vi trykket oss sammen ved utgangen, så godt vi kunne. Se det positive! Mange mennesker som liker, eller ikke liker hverandre, kommer sammen på samme buss, og får stå klin oppi hverandre. Bussturen blir sosial, og vi får overvinne menneskefrykten vår. Ingen tørr å snakke stygt om noen, for alle rundt hører hva en sier.

Da jeg kom til Bryne, åpnet dørene seg, og ungdommene på bussen ramlet ut. Så var det å vente på toget. Perongen var usedvanlig full i dag. Folk stod overalt og ventet. Noen som skulle ta det neste toget, og noen som skulle ta det som går en time tidligere. Toget var over en halv time for sent. Også der, måtte vi stue oss sammen. Takket være vakuumet, trengte vi nesten ikke holde oss fast. På Ganddal løpte vi for å rekke bussen, som heldigvis var litt for sen. Vi ble glade da vi så at det var en lang leddbuss. Likevel måtte vi stå.

Lenge leve kollektivtrafikk - romslig, koselig og alltid på tiden.

Gej er ikek sterrsa

Nie, unassett hvro tvarelt ted er, så har gej hlet krontoll på alla mien gøjrelåm. Atl er undre krontoll.

Jeg har det svært travelt, med prøver, innleveringer, møter, jobb og dansegruppe. Denne uken får jeg ikke tid til å kjede meg, heldig som jeg er. Midt i alt stress, så må jeg lysne opp stemningen med et morsomt bilde, av en dansende svane.

Gøy

En hyggelig aften, hvor vi ikke gidder å gjøre noe fornuftig. Is i skål med strø og sjokolade på, og en skikkelig dyp filk. Film mener jeg.

Minnebringer

Endelig får den komme frem igjenn. Smilende sitter vennen min midt på gulvet på rommet mitt. Der venter den på meg. På en dag som denne, er den akkurat det jeg trenger. En skikkelig koselig minnebringer i roserødt. Så mange minner, så mange bilder, så mye gøy. Vennen min har fått være med på mye, enda den er nesten helt ny. Et trofast reisefølge. Nå til helgen får den oppleve enda en hyttetur. Spent sitter den og lurer på hvilke ting den skal få passe på denne gangen. Noen klær, et par sko, kanskje til og med en pute? Det er like før jeg bare løper opp til den med en gang! Flere uker er det siden sist vi reiste sammen. Endelig ut på nye eventyr. Jeg, og min roserøde bag : )

Here we go!

En ny uke er forbi, og gjett hva?! Hyttetur! Midtholmen neste. Pakkelista er skrevet, baggen står klar, planene er lagt. Jeg skal slenge favoritt-helg-klærne mine i min romslige, røde bag, kaste i meg noe mat og kjøre av gårde. Kan ikke vente! Uheldigvis har jeg blitt forkjøla, noe som kanskje hindrer meg i å bade og slikt. Likevel tror jeg dette vil bli en herlig helg.

Denne uka har fått ting til å surre i hodet mitt. Det pøser på med før-høst-ferie prøver, og jeg har ikke kontroll. I tillegg begynner lærerne å legge ut om hva vi skal gjennom i løpet av året. Jeg vil helst ikke vite det nå, for samvittigheten min forteller meg bare hva jeg burde forberede meg på. Ett steg om gangen, en prøve før den neste.

Alle tanker og alle bekymringer legger jeg nå til sides. De puttes på is, mens jeg lar tankene løpe fritt for en stund. Jeg mener det er sunt å bare drite i av og til. Selv om jeg har mye å øve på osv, bør jeg ta meg tid til å bare kose meg.

Det er helg - føl det : )